Tømmerfløteren

En hyllest til fløterne

Tømmerfløteren står i folkeparken i Osen som et minne om menneskene som arbeidet med tømmeret, og om skogens betydning for bygda. Øverst på den seks meter høye konstruksjonen er en fløter i arbeid med en tømmerstokk. Selve figuren er tre meter høy og står på en rund plattform med en diameter på 3,5 meter.

For Ragnar er forbindelsen til skogen personlig. Flere i familien har vært skogsarbeidere, og faren var skogsbestyrer. Selv ble han aldri fløter, men han husker farens fortellinger om menn som tok seg fram på tømmeret i vannmassene. Skulpturen hedrer både ferdighetene deres og det krevende, farlige arbeidet de utførte.

Et større arbeid enn planlagt

Forespørselen kom fra Osen grendeutvalg i 2020. Ønsket var en stor treskulptur i folkeparken, med støtte fra Åmot kommune, næringslivet og privatpersoner. Ragnar tok på seg oppdraget og anslo først at arbeidet ville ta omkring 600 timer.

Prosjektet ble langt mer omfattende. Da Tømmerfløteren sto ferdig, hadde han brukt rundt 2 500 timer, og ferdigstillelsen kom tre år senere enn planlagt. I intervjuet med Østlendingen forteller Ragnar at han undervurderte omfanget. Samtidig var han fast bestemt på å fullføre det han hadde lovet.

Bygget del for del

Figuren er satt sammen av rundt 700 mindre deler av tjærebeiset malmfuru. Hver del måtte skjæres for hånd og tilpasses. Også det innvendige skjelettet krevde mye arbeid: Det måtte både bære figuren og gi den en naturlig form.

Hodet og tømmerstokken ble laget hjemme på gården mellom Osen og Slettås. Den store figuren krevde mer plass, og Ragnar fikk etter hvert flytte arbeidet til en industrihall med god takhøyde og varme. Der kunne han arbeide fra stige og stillas. Arbeidet med understellet, som er to og en halv meter høyt, gikk lettere enn selve figuren.

Birger Rønningen som modell

Fløterveteranen Birger Rønningen (1936–2022) fra Nordre Osen sto modell. Han begynte som tømmerhogger allerede som 13-åring, hjalp tidlig til under fløtingen og var fast med fra 1955. Han fortsatte helt fram til den siste fløtingen i Osa i 1980.

Birger fikk ikke oppleve avdukingen. Likevel lever både trekkene hans og historien hans videre i skulpturen. For familien ble Tømmerfløteren derfor også et personlig minne om en ektemann, far og bestefar.

En stor dag for bygda

Nærmere 600 mennesker møtte fram til avdukingen 1. mai 2026. Birgers kone Oddveig og sønnen Eldar deltok, og Ragnar ble møtt med varm applaus og takknemlighet for innsatsen.

For Ragnar var dagen preget av både lettelse og glede. Et langvarig og krevende arbeid var endelig fullført, og skulpturen hadde fått sin plass i hjembygda. Tømmerfløteren knytter håndverket hans til menneskene og arbeidslivet som har formet Osen.